For hvert spørsmål velger du svar-alternativet A, B eller C som passer deg. Hvis du er sikker på at ingen av svarene passer for deg, lar du spørsmålet stå ubesvart. I enkelte tilfeller synes du kanskje at ingen av svarene beskriver deg helt, men velg svaret som ligger tettest opptil dine generelle tendenser.

Husk at du er ute etter det generelle kosthold som passer for din individuelle type. Ikke heng deg opp i små detaljer eller spesielle formuleringer i spørsmål og svar. Svar på spørsmålene ut fra situasjonen i øyeblikket, ikke slik du var før eller ønsker at du skal bli. Tenk deg godt om og vær så ærlig som mulig.

Det vil kanskje overraske deg at du faktisk ikke kjenner svaret på alle spørsmålene. Du vet for eksempel kanskje ikke hvordan du ville reagere på en bestemt type mat eller kombinasjoner av matvarer. Hvis dette er tilfellet, kan du teste ut maten og se hvordan du reagerer på den aktuelle maten.

Du kan alltids ta testen om igjen når som helst i fremtiden. Dette er noe du har behov for å gjøre periodevis uansett for å finne ut om kroppskjemien din har forandret seg, da dette kan skje.

1. Sinne og irritasjon
Enkelte ganger blir vi sinte med god grunn. Men hos noen personer forekommer følelser som sinne og irritasjon ofte eller til og med daglig, og påvirkes spesielt av det som spises eller ikke spises. Hopp over dette spørsmålet hvis du ikke opplever sinne eller irritabilitet som påvirkes av mat.
A. Når jeg føler meg sint, virker det som om spising av kjøtt og fet mat forverrer det.
B. Det hender at å spise demper sinne, og det spiller ingen rolle hva jeg spiser.
C. Jeg legger ofte merke til at sinne og irritasjon gir seg når jeg spiser noe mektig og fett som kjøtt.

2. Angst
Enkelte mennesker har en tendens til å være engstelige eller bekymret. I mange tilfeller forsterkes disse følelsene eller reduseres av maten som spises. Svar ikke på dette spørsmålet hvis du ikke opplever angst som påvirkes av mat.
Når jeg føler meg engstelig:
A. roer frukt og grønnsaker meg ned.
B. dempes angsten når jeg spiser hva som helst.
C. blir jeg bedre av å spise mektig, fet mat.

3. Ideell frokost
Noen sier at frokost er dagens viktigste måltid. Men dette stemmer rett og slett ikke fra et metabolsk synspunkt. Det er faktisk slik at hver gang du spiser hva som helst, er det du spiser svært viktig, for din evne til å fungere avhenger av hva slags brennstoff du fyller på "metabolismemotoren". Hva slags frokost gir deg mest energi, fornemmelse av velvære, topp yteevne og holder sulten unna lengst?
A. Enten ingen frokost eller noe lett som frukt; og/eller ristet brød eller kornblanding; og/eller melk eller yoghurt.
B. Egg, ristet brød, frukt.
C. Noe tungt som egg, bacon eller pølser, stekte poteter, ristet brød; eller stekt kjøtt og egg.

4. Matpreferanse
Tenk deg at det er fødselsdagen din og alle regler og restriksjoner for diett og (antatt) god helse er kastet ut av vinduet. Du er klar til å slå deg løs og spandere på deg selv favorittmaten din og kose deg. Hvis du skulle komponere en overdådig middag, hva slags mat ville du velge?
A. Jeg ville velge lettere mat som kylling, kalkun, salater, mager fisk, grønnsaker og smake på forskjellige desserter.
B. Jeg ville velge en kombinasjon av matvarer fra A og C.
C. Jeg ville velge mektig, fet mat: roastbiff, biff Stroganoff, svinekoteletter, ribbe, laks, poteter, saus, få grønnsaker eller kanskje en liten salat med dressing. Ostekake eller ingen dessert.

5. Klima
Klima, temperatur, omgivelser alt kan bety svært mye for en persons følelse av velvære, energinivå, produktivitet og sinnsstemning. Noen kvikner til når det er kaldt, mens andre trekker seg tilbake og "går i hi". For andre virker det som om vær og temperatur ikke spiller noen rolle. Velg det som best beskriver hvordan temperatur innvirker på deg.
A. Jeg trives best i varmt vær. Klarer ikke kulde.
B. Temperaturen spiller ingen særlig rolle. Jeg klarer meg bra enten det er varmt eller kaldt.
C. Jeg har det best når det er kaldt. Orker ikke varme.

6. Trykk for brystet
Enkelte metabolske typer opplever ofte "trykk for brystet", en markert følelse av et trykk i brystområdet. Det er som om en vekt er plassert på brystet, og hemmer evnen til å puste.
C. Jeg har en tendens til å få trykk for brystet.

7. Kaffe
Når kaffe dyrkes økologisk, lages riktig og ikke misbrukes, er den en akseptabel drikk for enkelte metabolske typer. Alt som overdrives kan være negativt for deg, til og med vann. Uansett virker kaffe forskjellig på forskjellige mennesker. Noter hvordan kaffe virker på deg.
A. Jeg har godt av kaffe (så lenge jeg ikke drikker for mye).
B. Jeg kan drikke kaffe eller la være.
C. Jeg har ikke godt av kaffe. Den gjør meg urolig, nervøs, anspent, kvalm, skjelven eller sulten.

8. Appetitt til frokost
Appetitten varierer mye fra person til person, fra skrubbsult til normal og til svært liten. Appetitten din kan selvfølgelig variere til en viss grad fra dag til dag, men det vi spør etter her, er din generelle tendens. En "normal" appetitt er å føle sult når tiden for et regelmessig måltid nærmer seg (morgen, middag, kveld), men ikke i ekstrem grad i noen retning.
Appetitten min til frokost er typisk
A. liten eller mangler helt.
B. normal. Jeg legger ikke merke til om den er sterk eller svak.
C. tydelig sterk eller over det normale.

9. Appetitt til lunsj
For mange mennesker kan appetitten forandre seg fra frokost til lunsj og til middag. For andre er den stort sett den samme dagen igjennom. Velg det svaret som best beskriver din typiske tendens - slik du stort sett er.
Appetitten min til lunsj er typisk
A. liten eller mangler helt.
B. normal. Jeg legger ikke merke til om den er sterk eller svak.
C. tydelig sterk eller over det normale.

10 Appetitt til middag
Mange mennesker har sterkest appetitt til middag. For andre er det stikk motsatt. Hvordan er appetitten din til middag sammenlignet med appetitten til andre tider på dagen? Velg svaret som best beskriver appetitten din ved middagstid.
Appetitten min til middag er typisk
A. liten eller mangler helt.
B. normal. Jeg legger ikke merke til om den er sterk eller svak.
C. tydelig sterk eller over det normale.

11. Konsentrasjon
Konsentrasjon eller intens mental aktivitet bruker faktisk en mengde energi og krever dermed tilstrekkelig brennstoff. Men det krever også den riktige sorten brennstoff slik at folk blir i stand til å bevare mental klarhet og holde seg fokusert. Den gale sorten brennstoff kan gjøre sinnet overspent og føre til en strøm av tanker som ikke lar seg kontrollere. Eller du kan føle deg tom eller søvnig, eller oppleve tanker som liksom forsvinner med det samme de dukker opp. Hva slags mat svekker din evne til å konsentrere deg?
A. Kjøtt og/eller fet mat.
B. Ingen bestemt slags mat ser ut til å forstyrre konsentrasjonen min.
C. Frukt og grønnsaker og kornbaserte karbohydrater.

12. Hosting
Vanligvis tenker vi på hosting som noe som er knyttet til sykdom. Men enkelte mennesker hoster helt naturlig, lett og ofte hver eneste dag, også når de ikke er syke. Det vil være en typisk "tørr" hoste og vanligvis av kort varighet. Den blir ofte verre om kvelden og like etter et måltid. Hvis du er en av disse menneskene, svarer du C til høyre.
C. Jeg pleier å hoste hver dag.

13. Sprukken hud
Enkelte mennesker har et problem med huden som sprekker uten noen åpenbar årsak. Dette skjer som oftest på fingertuppene eller på føttene, særlig på hælene. Problemet kan dukke opp når som helst på året, men har en tendens til å forekomme oftere om vinteren.
C. Jeg har ofte problemer med sprukken hud

14. Sterk trang
Enkelte mennesker har ikke sterk trang til mat, så bare svar på dette spørsmålet hvis du har det. Sukker er med vilje ikke nevnt her fordi de fleste mennesker som mangler energi, vil begynne å tenke på noe søtt. Indiker hva annet du har sterk lyst på bortsett fra sukker.
A. Grønnsaker, frukt, kornbaserte produkter (brød, kornblandinger, kjeks).
C. Salt, fet mat (peanøtter, ost, potetgull, kjøtt osv).

15. Flass
Flass er hud som skaller av i form av tørre, hvite skjell i hodebunnen.. Hvis du har en tendens til å flasse, marker svaret til høyre.
C. Jeg har ofte problemer med flass.

16. Depresjon
Som andre emosjonelle spørsmål kan depresjon oppstå av mange mulige årsaker. Men depresjon lettes eller forverres ofte av det som spises. Hvis du lider av depresjon og har merket en reaksjon på mat, velger du det rette svaret til høyre.
A. Jeg føler meg mer deprimert etter å ha spist kjøtt og fet mat (og mindre deprimert etter å ha spist frukt og grønnsaker).
C. Jeg føler meg mer deprimert etter å ha spist frukt og grønnsaker (og mindre deprimert etter å ha spist kjøtt og fet mat).

17. Desserter
Mat gir forskjellige kombinasjoner av de seks smakene: søtt, surt, salt, bittert, snerpende og skarpt. Vi liker å eksperimentere med alle disse effektene fra tid til annen, og de har alle gunstige roller å spille for helsen vår. For eksempel liker alle søt mat, men ikke i samme grad og ikke i samme mengder. Hva er din generelle følelse eller holdning til desserter etter et måltid?
A. Jeg er virkelig glad i søtsaker og/eller trenger ofte noe søtt til et måltid for å bli mett.
B. Jeg liker dessert fra tid til annen, men det spiller liten rolle for meg.
C. Jeg er ikke særlig glad i søte desserter. Jeg spiser gjerne noe fett eller salt i stedet (som ost, potetgull, popkorn) som en godbit etter et måltid.

18. Dessertpreferanse
Hva er din favorittdessert? Hvilken velger du oftest? Selv om du ikke er spesielt glad i desserter, men var nødt til å velge, hvilken ville du ha foretrukket? (Merk: Iskrem er med hensikt ikke tatt med fordi nesten alle liker iskrem, uansett metabolsk type!)
A. Kaker, fruktpaier, sukkertøy.
B. Ingen preferanse. Jeg velger noe forskjellig hver dag.
C. Tyngre, fettholdige typer som ostekaker og konditorkaker.

19. Ideell middag
Den riktige typen mat til middag kan gi mye energi og velvære hele kvelden. Gal mat for din type kan gjøre deg utmattet. Hva slags middag er den beste for deg?
A. Noe lett som kyllingbryst uten skinn, ris, salat, kanskje litt dessert.
B. De fleste matsorter er bra for meg.
C. Jeg har avgjort godt av et tungt måltid.

20. Ørefarge
Dette spørsmålet gjelder blodstrømmen til ørene. Hos enkelte mennesker er ørene klart røde, men hos andre er de påfallende bleke. Mørkere eller lysere ører kan også ses hos fargede mennesker. Velg det svaret som best beskriver ørefargen din.
A. Ørene mine er som oftest bleke, lysere enn ansiktshuden.
B. Ørene mine har samme fargenyanse som ansiktet mitt.
C. Ørene mine er som regel rosa, røde eller mørkere enn ansiktshuden min.

21. Spise før sengetid
Å spise før man legger seg hjelper enkelte mennesker til å sove bedre. Noen opplever at søvnen forstyrres på den måten. For andre avhenger det av hva man spiser. Andre igjen får problemer uansett hva de spiser. Dette spørsmålet dreier seg om de sistnevnte.
Å spise hva som helst før sengetid:
A. forstyrrer eller forverrer søvnen min.
B. spiller ingen rolle. Jeg kan spise eller la være.
C. hjelper meg vanligvis til å sove bedre.

22. Spise mektig mat før sengetid
Angi hvilken reaksjon du typisk får når du spiser mektig mat før sengetid. "Mektig mat" er proteinmat eller fet mat som kjøtt, fjærkre og ost.
A. Hindrer eller forstyrrer søvnen min.
B. Det er vanligvis greit hvis det ikke blir for mye.
C. Bedrer søvnen min.

23. Spise lett mat før sengetid
Angi hvilken reaksjon du typisk får når du spiser lett mat før sengetid. Lett mat er karbohydrater som brød, kornblandinger eller frukt- kanskje kombinert med andre, små matmengder i form av melk eller yoghurt.
A. Jeg har ikke særlig godt av å spise før jeg legger meg, men det går bedre med lett mat.
B. Jeg kan spise eller la være.
C. Det er bedre enn ingenting, men det går bedre med mektig mat.

24. Spise søtsaker før sengetid
Folk reagerer svært ulikt på søtsaker og sukker. Noen kan spise sukker før de legger seg uten å merke noen negative virkninger. Det hindrer dem ikke i å sovne og forstyrrer ikke søvnen deres på noen måte. Andre blir søvnløse av sukker eller det hindrer dem i å sove godt. De våkner og føler trang til å spise noe slik at de kan sovne igjen. (Hopp over dette spørsmålet hvis du vet at du har candida-problemer eller er diagnostisert som hypoglykemiker eller diabetiker.) Hvordan påvirker søtsaker søvnen din?
A. Søtsaker har ingen innvirkning på søvnen min.
B. Søtsaker forstyrrer enkelte ganger søvnen min.
C. Jeg har helt klart ikke godt av å spise søtsaker før jeg legger meg.

25. Spisefrekvens
Hvor ofte spiser du hver dag? Svaret på dette spørsmålet bør reflektere ditt behov for å spise. For maksimal energi og ytelse har enkelte mennesker behov for å spise mer enn tre ganger om dagen. For andre er to ganger mye. Hvor ofte trenger du å spise for å maksimere ditt velvære og din produktivitet?
A. 2 til 3 måltider daglig og lite eller ingen småspising mellom måltidene.
B. 3 ganger daglig, ingen småspising.
C. 3 måltider eller mer daglig og småspising, ofte ganske mye

26. Spisevaner
Vi har forskjellige følelser for mat. Noen er svært fokusert på mat og tenker mye på det. De forestiller seg hva de skal spise lenge før måltidene. De liker å snakke om mat, særlig om det de foretrekker og ikke foretrekker, eller de forteller historier om store måltider eller restauranter. Dette er "leve for mat" typene. For andre er mat nærmest det siste de har i tankene, så til de grader at de glemmer å spise. De ser ofte på mat som en av livets uunngåelige nødvendigheter sammenlignet med livets virkelige gleder. Å være nødt til å spise er ille nok, men å snakke om mat er uinteressant og bortkastet tid. De er "spise for å leve" typene. Hva er din holdning til mat?
A. Jeg tenker ikke på mat og spising. Kan glemme å spise. Tenker sjelden på mat. Spiser fordi jeg må, ikke fordi jeg vil.
B. Jeg liker mat og spising, hopper sjelden over et måltid, men fokuserer ikke på mat på noen måte.
C. Jeg er glad i mat, liker å spise. Mat er en stor og sentral del av livet mitt.

27. Fuktige øyne
Alle merker en eller annen gang at øynene er tørre eller kanskje renner. Men enkelte mennesker har en merkbar tendens i den ene eller den andre retningen. Hvilket av disse svarene beskriver øynene dine best?
A. Øynene mine er som regel tørre.
B. Jeg legger ikke merke til det ene eller det andre.
C. Øynene mine er som regel svært fuktige slik at de nesten renner.

28. Hoppe over måltider
Enkelte metabolske typer legger knapt nok merke til det når de ikke har spist. Ofte kikker de tilfeldigvis på klokken og ser at de skulle ha spist for lenge siden. Men andre metabolske typer har det ikke bra hvis de går glipp av et måltid. Kroppen forteller dem klart og tydelig at det er på tide å spise. Hvis de hopper over et måltid, synker yteevnen dramatisk. Hva skjer med deg hvis du går fire timer eller mer uten å spise eller hopper over et måltid?
A. Plager meg egentlig ikke. Jeg kan lett glemme å spise.
B. Jeg er kanskje ikke på topp, men det plager meg ikke.
C. Jeg får det klart verre, blir irritert, urolig, svak, trett, har lite energi, blir deprimert eller merker andre negative symptomer.

29. Ansiktsfarge
Kombinasjon av tykkelsen på huden og blodtilstrømmingen skaper variasjoner i ansiktsfargen. Økt blodtilstrømming kan gi et rødmusset utseende, redusert blodtilstrømming gir et blekt utseende. Hvordan vil du beskrive ansiktsfargen din?
A. Jeg er klart på den bleke siden.
B. Jeg har en gjennomsnittlig ansiktsfarge.
C. Jeg er mørk (ikke på grunn av solen) eller rødmusset.

30. Teint
Enkelte mennesker har en klar, gjennomsiktig, skinnende ansiktsfarge. Andre kan ha grå, uklar ansiktsfarge. De fleste befinner seg et sted midt imellom. Hvordan vil du karakterisere teinten din?
A. Mer grå.
B. Gjennomsnittlig.
C. Klar og strålende.

31. Fet mat
I motsetning til en utbredt oppfatning er fet mat ikke ugunstig for alle. For visse metabolske typer er den absolutt gunstig. Hva mener du om fet mat? Husk at du ikke skal svare det du tror forventes av deg. Hvor godt liker du fet mat generelt?
A. Jeg liker ikke fet mat.
B. Det er greit nok med moderasjon.
C. Jeg liker og føler trang til fet mat. Jeg ville spise fet mat oftere hvis jeg visste at det var gunstig for meg.

32. Negletykkelse
Fingerneglene har mange egenskaper: størrelse, form, måne eller ikke måne, riflet eller glatt overflate og så videre. De kan ha søkk eller krumme seg. Men dette spørsmålet gjelder bare tykkelse. Hvordan vil du karakterisere tykkelsen på neglene dine?
A. Neglene mine er tykke, sterke og harde.
B. Gjennomsnittlig tykke.
C. Jeg har tynne og/eller svake negler.

33. Frukt/salatlunsj
Hvordan føler du deg etter at du har spist en stor fruktsalat med litt cottage cheese eller yoghurt til lunsj?
A. Jeg blir mett. Jeg klarer meg bra på den og blir ikke sulten før ved middagstid.
B. Jeg klarer meg ganske bra, men trenger som regel en matbit før middag.
C. Det går dårlig. Jeg blir som regel søvnig, trett, deprimert, engstelig, irritabel og/eller sulten, og jeg må absolutt spise noe annet før middag.

34. Vektøkning
Når du spiser mat som er ugunstig for din metabolske type, vil det ofte føre til at maten ikke blir helt omdannet til energi, men lagres som fett i stedet. Hvilket av de følgende alternativene beskriver best din tendens til å legge på deg?
A. Kjøtt og fet mat gjør at jeg legger på meg.
B. Ingen spesiell mat ser ut til å gi meg vektøkning, men jeg legger på meg hvis jeg spiser for mye og ikke får nok mosjon.
C. Jeg legger på meg hvis jeg spiser for mye karbohydrater (brød, pasta, andre kornprodukter, frukt og/eller grønnsaker).

35. Brekningsrefleks
Ingen liker å brekke seg, men alle har en brekningsrefleks. Men følsomheten ved brekningsrefleksen varierer sterkt. Noen mennesker brekker seg ofte og lett - hos tannlegen, når de pusser tenner, til og med når de spiser. Andre brekker seg sjelden, hvis de i det hele tatt gjør det. Hvordan vil du beskrive brekningsrefleksen din?
A. Jeg brekker meg sjelden eller aldri. Det er vanskelig å få meg til å brekke meg.
B. Jeg tror jeg har en normal refleks.
C. Jeg har lett for å brekke meg og/eller brekker meg ofte.

36. Gåsehud
Å få gåsehud er en refleks som produseres av nervesystemet. Dette dukker ofte opp på armer og ben som en følge av redsel eller en plutselig kuldegysning eller en lett berøring av huden. Noen mennesker får gåsehud lett og ofte, mens andre får det sjelden eller aldri. Har du lett for å få gåsehud?
A. Jeg får ofte gåsehud.
B. Det hender at jeg får gåsehud.
C. Jeg får sjelden eller aldri gåsehud.

37. Energistyrkere
Mat er drivstoffet vårt. Men forskjellige matsorter har forskjellige energistyrkende virkninger på forskjellige metabolske typer. De fleste vet hvordan de skal styrke energien sin med enten sunn mat eller oppstrammere som sukker eller koffein. Hva slags mat styrker energien din - og gir deg varig energi?
A. Frukt, sukkertøy eller kaker kvikker meg opp og gir meg varig energi.
B. All slags mat gir meg varig energi.
C. Kjøtt eller fet mat gjenoppretter energi og velvære.

38. Reaksjon på mektig og fet mat
Å like fett er én ting, men hvordan du reagerer på det er en annen. Legg merke til at dette spørsmålet gjelder dine følelser for fett, ikke om du tror fett er bra for deg. Velg det alternativet som best beskriver hvordan du ville reagere på et måltid med mye fett.
A. Reduserer velvære og energi, gjør meg søvnig, for mett eller skaper fordøyelsesproblemer.
B. Fører ikke til noen spesiell reaksjon verken i den ene eller den andre retningen.
C. Øker velværet. Får meg til å føle meg energisk og mett.

39. Sultfornemmelse
Å bli sulten kan gi en rekke symptomer, fra tanker på mat til voldsom sult inntil det kvalmende. Hva slags sultsignaler får du vanligvis fra kroppen?
A. Jeg blir sjelden sulten eller har sterke sultfornemmelser. Jeg kan ha svake sultfornemmelser som går fort over, og jeg kan lett gå lange perioder uten å spise eller jeg kan glemme mat helt.
B. Jeg har en ganske normal sult rundt måltidene eller når jeg er forsinket til et måltid.
C. Jeg føler meg ofte sulten, trenger å spise regelmessig og ofte og kan få sterke sultfornemmelser.

40. Energitapping
Hva slags mat reduserer energinivået ditt et hakk eller to i stedet for å gi deg det løftet du er ute etter?
A. Kjøtt eller fet mat gjør meg stort sett trettere og reduserer energien enda mer.
B. Ingen spesiell mat reduserer energien.
C. Frukt, kaker eller sukkertøy gjør meg verre. Som regel får jeg et raskt løft, men faller dypere ned igjen.

41. Insektbitt eller stikk
Ingen liker å bli stukket av en veps eller en mygg. Men reaksjonene kan være høyst forskjellige - fra de små og milde som forsvinner fort til svært sterke (ikke-allergiske) med kløe, smerter, bloduttredelse eller hevelser som ikke forsvinner på lenge. Huden kan være misfarget i uker eller måneder. Hvordan virker insektstikk eller bitt på deg?
A. Reaksjonene er som regel milde eller svake og forsvinner fort.
B. Gjennomsnittlig reaksjon.
C. Klart sterk reaksjon, sterkere enn hos de fleste (kan dreie seg om mer enn gjennomsnittlig hevelse, smerter, kløe, bloduttredelse, rødflammet hud) og forsvinner ikke på lenge. Etterlater seg misfarget hud.

42. Søvnløshet
Det finnes mange typer søvnløshet. Folk som har en av dem, våkner rutinemessig midt på natten av andre grunner enn å gå på toalettet. Ved denne typen søvnløshet må personene spise noe for å sovne igjen. Med dette i tankene, er det noen av disse valgene som passer på deg?
A. Jeg har sjelden eller aldri denne typen søvnløshet.
B. Det hender at jeg våkner og må spise noe før jeg får sove igjen.
C. Jeg våkner ofte og må spise for å få sove igjen. Å spise noe før jeg sovner, letter dette problemet eller forkorter tiden da jeg er våken.

43.Øyne som klør
Fra tid til annen opplever alle øyne som klør. Dette kan skje når du er forkjølt, reagerer allergisk eller har candida. Men for mange mennesker er det et vanlig fenomen også når de nevnte tilstandene ikke forekommer. Dette er fokus for dette spørsmålet.
C. Jeg klør ofte i øyne også når jeg ikke er forkjølt, reagerer allergisk eller har et candida-problem.

44. Kløende hud
Dette spørsmålet dreier seg om kløende hud som ikke skyldes bitt eller stikk. Huden til alle klør enkelte ganger. Men noen har kløende hud daglig, særlig i hodebunnen, på armene eller leggene. Siden de er så vant til det, legger de kanskje ikke merke til at de klør seg.
C. Huden min klør ofte.

45. Måltidporsjoner
Nesten alle spiser minst tre måltider om dagen. Men matmengden ved hvert måltid kan variere mye. Noen spiser mye mat og kan forsyne seg både to og tre ganger. Andre spiser lite, men føler seg mette. Hvis du ikke er sikker, kan du tenke slik: Når du spiser ute, pleier du å spise mindre enn andre, mer enn andre eller omtrent det samme?
A. Jeg spiser ikke særlig mye. Avgjort mindre enn gjennomsnittet. Det skal ikke mye til før jeg føler meg mett.
B. Jeg tror ikke jeg spiser mer eller mindre enn andre.
C. Stort sett spiser jeg store porsjoner, vanligvis mer enn de fleste andre.

46. Nesefuktighet
Normalt er vi ikke klar over fuktigheten på huden i nesen. Det er bare når nesen blir tørr eller for fuktig (rennende) at vi tenker på det i det hele tatt. Velg alternativet som best beskriver måten du har det på når du ikke er syk eller har en allergisk reaksjon.
A. Nesen min virker ofte for tørr.
B. Jeg legger ikke merke til at nesen min er for tørr eller fuktig.
C. Nesen min har ofte en tendens til å renne.

47. Fruktjuice mellom måltidene
Hvis du er sulten, for eksempel mellom måltidene, hvordan virker det å drikke et glass appelsinjuice (eller annen fruktjuice)? Er virkningen generelt god eller dårlig? Virker fruktjuice mettende frem til neste måltid? Eller gir det en eller annen negativ reaksjon?
A. Det fyller meg med energi og gir meg god næring frem til neste måltid.
B. Det er greit, men er ikke det beste for småspising mellom måltidene.
C. Generelt dårlig resultat. Kan gjøre meg svimmel, sulten like etter, urolig, skjelven, kvalm, engstelig, deprimert osv.

48. Personlighet
Menneskene har klart forskjellige personlighetstrekk, og mange av disse trekkene er knyttet til eller sterkt påvirket av den biokjemiske beskaffenheten. Hvilke av følgende alternativer beskriver best din naturlige tendens i sosiale sammenhenger eller det du foretrekker i daglig kontakt med andre mennesker?
A. Jeg har en tendens til å være reservert, tilbaketrukket, en ensom ulv eller innadvendt.
B. Jeg er ganske alminnelig, verken innadvendt eller utadvendt.
C. Jeg er mer sosial eller utadvendt.

49. Poteter
Poteter er førsteklasses mat, og de har ypperlige ernæringsegenskaper. Men de er ikke den beste maten for alle metabolske typer. Enten du mener at poteter er bra for deg eller ikke, hva synes du om poteter?
A. Jeg er ikke særlig glad i dem eller jeg liker dem ikke i det hele tatt.
B. Jeg kan spise poteter eller la være.
C. Jeg setter stor pris på poteter og kan spise dem nesten hver dag.

50. Rødt kjøtt
I motsetning til konvensjonell visdom er rødt kjøtt et godt matvalg for enkelte metabolske typer. Når du spiser rødt kjøtt - for eksempel en biff eller roastbiff - hvordan pleier du å føle deg etterpå? Her er vi ut etter reaksjonen din på rødt kjøtt, ikke om du tror det er bra eller ikke bra for deg.
A. Det tapper meg for energi og velvære. Kan gjøre meg deprimert og irritabel.
B. Jeg legger ikke merke til det ene eller det andre.
C. Jeg føler meg avgjort bra eller bedre når jeg spiser rødt kjøtt.

51. Pupillstørrelse
Pupillene er det svarte midtpartiet i øynene. Iris er den fargede delen rundt pupillene. Dette spørsmålet dreier seg om størrelsen på pupillene i forhold til størrelsen på iris. Gjennomsnittlig betyr at pupill og iris er omtrent like. Større betyr at bredden på pupillen er klart større enn bredden på iris. Når du skal svare, ser du deg i speilet, men i et rom med middels lysstyrke, ikke mørkt, ikke sterkt opplyst.
Størrelsen på pupillene mine er som regel
A. større enn iris.
B. gjennomsnittlig. Samme størrelse som iris.
C. mindre enn iris.

52. Salat til lunsj
Hvis du spiser feil mat til lunsj, må du sannsynligvis fylle på utpå ettermiddagen. I stedet for å være produktiv, kan det tenkes at du nesten ikke klarer å holde øynene åpne eller at du trenger kaffe eller sukkertøy for å være våken og fokusert. Hvis du spiste en stor vegetarlunsj, hvilken virkning ville det ha på produktiviteten din utover ettermiddagen?
A. Jeg klarer meg utmerket med en slik lunsj
B. Jeg kan klare meg, men dette er ikke den beste maten for meg.
C. Resultatet blir dårlig. Gjør meg søvnig, sløv eller oppkavet, nervøs, irritabel.

53. Spyttkvantitet
Mange mennesker har opplevd å bli svært tørre i munnen når de er redde eller nervøse, for eksempel når de skal holde tale. Og de fleste har opplevd å få "vann i munnen" når vi kjenner lukten av god mat. Men hos noen mennesker er dette en naturlig tendens uten at det er noen klar grunn til det. Velg alternativet som er mest karakteristisk for deg.
A. Munnen min er ofte tørr.
B. Jeg legger ikke merke til at jeg har for lite eller for mye spytt.
C. Jeg har mye spytt eller jeg har en tendens til å sikle.

54. Salt mat
Salt er i likhet med søtt én av seks smaker. Og folk har ulike reaksjoner og interesse for salt. Noen mennesker salter maten mye og ser ut til å like det. Andre er ikke så opptatt av det og synes at mye ferdigkjøpt mat smaker for salt. Enten du tror det er sunt for deg eller ikke, hva slags følelser har du for salt?
A. Mat smaker ofte for salt eller jeg liker lite salt i maten.
B. Jeg legger ikke merke til at maten er for mye eller for lite saltet. Jeg foretrekker en gjennomsnittlig mengde i maten.
C. Jeg er glad i salt. Jeg liker mye salt i maten, så mye at andre synes den er for salt.

55. Småspising
La oss si at du spiser tre måltider om dagen. Hvis dette er tilfellet, småspiser du kanskje mellom måltidene. Eller er de tre måltidene alt du trenger for å yte maksimalt?
A. Jeg har sjelden behov for å småspise.
B. Det hender at jeg tar meg en godbit mellom måltidene.
C. Jeg trenger ofte en godbit mellom måltidene.

56. Hva du helst småspiser
Småspising bør gi deg varig energi og forbedre ditt emosjonelle velvære i tillegg til å stille sulten. Det bør ikke ha negative virkninger, for eksempel at du trakter etter søtsaker. Med dette i tankene - hvilke av de følgende alternativene beskriver best det du foretrekker å spise mellom måltidene?
A. Jeg trenger stort sett ikke å småspise, men hvis jeg gjør det, foretrekker jeg søtsaker.
B. Jeg trenger å småspise av og til, og kan spise nesten hva som helst.
C. Jeg trenger absolutt å spise litt mellom måltidene for å være på høyden. Jeg har ikke godt av søtsaker, men foretrekker proteiner og fett (kjøtt, kylling, ost, hardkokte egg, nøtter).

57. Nysing
Vi tenker som regel på nysing i forbindelse med forkjølelse eller allergier. Men noen mennesker nyser daglig selv om de ikke er syke eller plagd av allergier. Noen nyser alltid etter at de har spist. Dette spørsmålet gjelder korte nyseanfall som består av ett eller to nys - ikke lange nyseanfall. Med dette i tankene - velg det alternativet som passer best på deg.
A. Jeg nyser nesten aldri hvis jeg ikke er syk eller har allergier.
B. Jeg nyser en gang iblant når jeg ikke er syk eller har allergier, men ikke regelmessig.
C. Jeg nyser ofte og/eller nyser litt etter at jeg har spist.

58. Selskapelighet
Mange mennesker tror at sosiale tendenser er en tillært atferd. Men man kan bare se på søsken i en familie for å forstå at personer har en medfødt tendens med hensyn til selskapelig legning selv om disse tendensene påvirkes av livserfaringer. Hvordan vil du beskrive dine naturlige, medfødte tendenser med hensyn til selskapelighet, bortsett fra påvirkninger fra familie og venner?
A. Jeg har en tendens til å være litt usosial på den måten at jeg liker å være alene, føler meg uvel i selskaper og foretrekker å gå tidlig eller la være å gå.
B. Jeg befinner meg i midten. Jeg er ikke usosial, men føler ingen spesiell trang til å være sammen med andre.
C. Jeg er som regel svært sosial, liker selskaper og vil helst ikke være alene.

59. Sur mat
Surt er, som søtt og salt, en av de seks smakene. Noen liker eller trakter etter mat som pickles, surkål, eddik, sitronjuice eller yoghurt. Andre har en aversjon mot sur mat eller liker det ikke noe særlig. Hva av det følgende beskriver best din reaksjon på sur mat?
A. Jeg liker stort sett ikke sur mat.
B. Jeg føler verken det ene eller det andre. Jeg liker ikke sur mat mer enn annen mat.
C. Jeg liker avgjort endel sur mat og trakter etter det.

60. Fysisk og mental utholdenhet
Fysisk utholdenhet eller evnen til å arbeide lenge uten å bli utmattet er i høy grad avhengig av hva vi spiser. Noe mat optimaliserer fysisk og mental utholdenhet, mens annen mat reduserer den merkbart. Hva slags mat styrker din utholdenhet mest?
Min utholdenhet er bedre når jeg spiser:
A. lett mat som kylling, fisk, frukt, grønnsaker, korn.
B. stort sett hva som helst av sunn mat.
C. mektig mat, fet mat.

61. Å spise søtsaker
Det finnes nesten ingen som ikke liker søtsaker fra tid til annen. Men dette spørsmålet dreier seg ikke om du liker søtsaker eller ikke. Du skal svare på hvordan du reagerer når du spiser søtsaker og ingenting annet (f. eks. en kake, sukkertøy osv.).
A. Søtsaker plager meg ikke når jeg spiser dem for seg. Stort sett virker søtsaker mettende og gir ingen negative reaksjoner.
B. Det hender at jeg ikke har godt av søtsaker når jeg spiser dem alene, og ofte virker de ikke mettende.
C. Har som regel ikke godt av bare søtsaker. De får meg ofte til å reagere negativt og/eller føre til en trang til mer av det.

62. Kjøtt til frokost
Her dreier det seg om kjøttproteiner som skinke, pølser, bacon, biff, hamburger og laks. Hvordan føler du deg etter å ha spist kjøtt til frokost i motsetning til ikke å spise det i det hele tatt? Husk at dette spørsmålet ikke dreier seg om egg, melk eller ost som en erstatning for de andre dyreproteinene som ble nevnt ovenfor.
A. Jeg har det best når jeg ikke spiser det. Jeg blir trettere av det, sløv, sint, irritabel, tørst eller mister energien midt på formiddagen.
B. Jeg kan godt spise det, men det varierer.
C. Jeg føler meg mye bedre når jeg spiser det. Jeg blir mer energisk, får god utholdenhet og blir ikke sulten før lunsj.

63. Rødt kjøtt til lunsj
I dette spørsmålet dreier det seg om kjøttproteiner som storfekjøtt eller lammekjøtt. Hvordan føler du deg etter å ha spist rødt kjøtt til lunsj i motsetning til å la det være? Dette spørsmålet omfatter ikke egg, melk eller ost som erstatning for andre dyreproteiner som er nevnt ovenfor.
A. Jeg føler meg ikke så bra som jeg gjør uten det. Jeg blir trettere, sløv, sint, irritabel, tørst og mister energien midt på formiddagen.
B. Jeg kan spise det eller la være. Det varierer.
C. Jeg føler meg mye bedre når jeg spiser det. Jeg blir mer energisk, mer utholdende og blir ikke sulten før middag.

64. Rødt kjøtt til middag
I dette spørsmålet dreier det seg om kjøttproteiner som storfekjøtt og lammekjøtt. Hvordan føler du deg etter å ha spist rødt kjøtt til middag i motsetning til å la det være? Dette spørsmålet omfatter ikke egg, melk eller ost som erstatning for andre dyreproteiner som er nevnt ovenfor.
A. Jeg føler meg ikke så bra som jeg gjør uten det. Jeg blir trettere, sløv, sint, irritabel, tørst og mister energi.
B. Jeg kan spise det eller la være. Det varierer.
C. Jeg føler meg mye bedre når jeg spiser det - mer energisk, mer utholdende og jeg blir ikke sulten før sengetid.

65. Middagpreferanse
Sett at du kjører gjennom en ørken og du ser et skilt der det står:
Middagservering: 10 km. Neste spisested: 150 km.
Du er sulten og bestemmer deg for å stoppe. Der er det bare tre middagsretter å velge mellom. Siden du har en lang kjøretur foran deg, er det viktig at du spiser noe som holder deg våken og energisk. Hva slags mat ville du velge som best bevarer utholdenhet, energi og årvåkenhet?
A. Rett 1: kyllingbryst uten skinn, ris, salat, eplekake.
B. Rett 2: en kombinasjon av mat fra rett 1 og 3.
C. Rett 3: Kjøttgryte med gulrøtter, løk og poteter servert med brød. Ostekake.

Testresultat

Når du trykker på knappen "Vis resultat", vises resulatet i en egen boks. Testresultatet viser antall ganger du har valgt A, B og C. Ut i fra dette avgjøres hvilken metabolsk type du tilhører. Du kan lese mer om særtrekkene til de ulike typene her:

Særtrekk ved profettype-dietter

Særtrekk ved karbotype-dietter

Særtrekk ved mikstype-dietter